Abort

Er abortkampen en tapt sak? Bør kristne på tinget heller fokusere på saker de i det minste har en mikroskopisk sjanse for å få en endring i løpet av den perioden de er valgt inn?

La meg svare ved å minne om historien til William Wilberforce (1759-1833), mannen som har mye av æren for at slaveriet ble forbudt i England.

I 1780 ble han valgt inn som Member of Parliament bare 21 år gammel. Fem år senere opplevde Wilberforce en kristen omvendelse som forandret hans livssyn radikalt, og ble overbevist om at politikk skulle tjene høyere moralske mål. Innen et år hadde han fått kontakt med Thomas Clarkson, en sentral antislaveri-aktivist, og The Clapham Sect, en gruppe evangeliske kristne som arbeidet for sosial reform. Gruppen hadde tilknytning til Den anglikanske kirke, men var sterkt påvirket av og samarbeidet med de evangeliske kristne i Metodistkirken.

Gjennom blant annet Clarkson ble Wilberforce klar over slaveriets grusomheter – slavene ble fraktet under umenneskelige forhold og de overlevende solgt som livsvarig eiendom.

I 1787 bla Wilberforce talsmann for aktivistene i parlamentet og holdt sin første tale mot slaveriet i 1789. Mellom 1791 og 1805 la han frem 18 forskjellige lovforslag som alle ble møtt med stor motstand fra folk med økonomiske interesser i kolonihandelen. I perioder fikk saken liten oppmerksomhet, som for eksempel under krigene med Frankrike (1793–1815) som tok politisk fokus. Etter omfattende lobbyvirksomhet ble endelig slavehandel i 1807 forbudt i hele det britiske imperiet, men ikke selve slaveriet.

Hans kamp mot selve slaveriet fortsatte fra 1807 og helt frem til den 26. juli 1833 da “Slavery Abolition Act”, som frigjorde alle slaver i det britiske imperiet, ble vedtatt tre dager før han døde.

HVA LÆRER DETTE OSS OM POLITISK KAMP FOR DET SOM ER RETT OG GODT?

Abortkampen er kampen for retten til liv. Har vi ikke en iboende og lovfestet rett til liv, så rives beina under alle andre rettigheter. Menneskets frihet, trygghet og verdi blir en vits.

Det store spørsmålet blir da: Når starter livet for et menneske?

Både Bibelen og biologien samstemmer: LIVET STARTER VED UNNFANGELSEN. For ved befruktningen er arvematerialet til det nye mennesket bestemt. Alt som skjer senere er bare konsekvenser av dette øyeblikket.

Kampen for å lovfeste at livet begynner ved unnfangelsen og slutter ved naturlig død, er abortkampens kjerne. I denne saken må vi være like utholdende som William Wilberforce:

– Kristne politikere må jobbe utrettelig med saken.

– Alle kristne bør støtte eller engasjere seg i Menneskeverd og lignende organisasjoner.

– Vi må holde saken varm – også når det politiske fokuset noen ganger skifter.

– Vi må regne med at kampen for livet blir lang, og vil bestå av mange små seire, før livet til slutt er beskyttet fra unnfangelsen av.

Jeg stemmer Krf fordi partiet har en lang track-record på livets side. Her er Krf’s politiske innsats og viktigste lovforslag om abortlova de siste 50 år:

• 1978: KrF mot selvbestemt abort.
• 1995–96: Forslag om lovfestet betenkningstid.
• 2000–01: Reservasjonsrett (medikamentell abort) og foreldres informasjonsrett i tilknytning til abortforskrifter.
• 2007–10: Forslag om styrket veiledning/oppfølging og abortforebyggende plan.
• 2012–13: Fjerne § 2 c og kraftig innstramming etter uke 18.
• 2015–16: Forby fosterreduksjon.
• 2019–20: Beholde nemndordning / restriktiv linje på fosterreduksjon.
• 2022–25: Flere handlingsplan-forslag for å redusere aborttall; mot hele ny abortlov 2024/25 og eget, alternativt lovforslag (falt 159–10).