Krf kaller seg et kristendemokratisk parti. Hva innebærer det?
Hva kjennetegner den kristendemokratiske ideologi i forhold til andre ideologier som konservatisme, liberalisme, kapitalisme og sosialisme?
Er kristendemokratiet bare en blandingsideologi uten eget verdimessig og filosofisk grunnlag eller står det ideologisk på egne bein?
Grunnmuren til et hus trenger ikke daglig ettersyn. Men en gang hvert fjerde år er det bra å ta en kontroll. I dagens artikkel sjekker jeg den ideologiske grunnmuren til det kristendemokratiske partiet Krf.
BAKGRUNN OG HISTORIE
Kristendemokratiet som en idéstrømning har røtter helt tilbake til 1800-tallet og ble et kristent svar på to parallelle utviklinger: den raske industrialiseringen med mye sosial nød, og sekulariseringen etter den franske revolusjon og Napoleonskrigene som svekket kirkens politiske rolle i mange land.
I katolske miljøer ble svaret på disse strømningene formulert gjennom den katolske sosiallæren (hvor grunnsteinen var Pave Leo XIII’s rundskriv Rerum Novarum i 1891), som kritiserte både uregulert kapitalisme og revolusjonær sosialisme/marxisme.
I protestantiske miljøer kom impulser fra den kalvinistiske kallstanken. Arbeid som en tjeneste for Gud var særlig betont i reformerte kretser. Også Luthers toregimentslære (skille mellom stat og kirke, men med etiske prinsipper i politikken) ble viktig. Den protestantiske arbeidsmoral som Max Weber kalte det, en sterk pliktetikk og lokalt fellesskap dannet grunntanken i protestantiske partier, for eksempel Anti-Revolutionaire Partij (ARP) i Nederland som ble stiftet allerede i 1879.
Etter 1945 ble disse kaolske og protestantiske trådene samlet i brede, tverrkirkelige partier – ikke minst i Tyskland, Italia og Benelux – som la grunnlaget for gjenoppbygging, velferdsstat og europeisk samarbeid. Siste halvdel av 1900-tallet var de europeiske kristendemokratiske partiene store og dominerte politikken i mange EU-land. Innflytelsen har blitt noe mindre etter årtusenskiftet.
HVA DEFINERER ET KRISTENDEMOKRATI?
Kjernen i kristendemokratiet er et bestemt menneskesyn: Mennesket er ukrenkelig og relasjonelt, med både frihet og ansvar.
Derfra følger tre nøkkelprinsipper:
1. Menneskeverd og felles beste: Politikk skal tjene hele mennesket og hele samfunnet, ikke bare økonomiske mål.
2. Subsidiaritet: Oppgaver løses på lavest mulig effektive nivå – familie, frivillighet og lokalsamfunn først – mens høyere nivåer støtter når det trengs.
3.Solidaritet: De sterke har et ansvar for de svake; velferdsordninger og sosialpolitikk legitimeres etisk, ikke bare instrumentelt.
I tillegg kommer forvaltertanken: natur og ressurser er gaver (fra Gud) som skal forvaltes bærekraftig.
Økonomisk forsvarer kristendemokratiet en sosial markedsøkonomi: markedet er normalt den beste måten å skape verdier på og legge til rette for nye bedrifter, men trenger klare spilleregler, konkurransevern og sosial korreksjon for å ivareta menneskeverd, miljø og rettferdighet. Det innebærer f.eks. skatter og overføringer som demper utenforskap (f.eks rusomsorg eller arbeidsledighet), familiepolitikk som styrker sivilsamfunnet, og reguleringer som hindrer maktkonsentrasjon – både i stat og storkapital.
Slik plasserer kristendemokratiet seg i sentrum mellom andre ideologier.
I FORHOLD TIL LIBERALISME
I likhet med liberalismen forsvarer kristendemokratiet rettsstat, ytringsfrihet og markedsøkonomi, men det avviser verdinøytralitet og ren minimalstat – frihet må balanseres av et moralsk ansvar. Frihet uten moralsk kompass går seg vill. Det har de liberale/progressive kreftene i USA ettertrykkelig bevist.
I FORHOLD TIL KONSERVATISME
Som konservatismen verdsetter kristendemokratiet tradisjon, kultur og institusjoner, men det er mindre status quo-orientert og mer opptatt av sosial rettferdighet. Det har kristen etisk tenkning som utgangspunkt – ikke bare å være konservativ for konservatismens egen skyld. Bevare meg vel, så bra!
I FORHOLD TIL SOSIALDEMOKRATISME
Med sosialdemokratiet deler kristendemokratene mål om velferd og inkludering, men det legger større vekt på sivilsamfunn og lokalt ansvar enn på statlig styring. KrF er derfor en tydelig støtte for landets kristne menigheter, organisasjoner og misjon/bistand. Halleluja.
I FORHOLD TIL KAPITALISMEN
Overfor kapitalismen som økonomisk system sier kristendemokratiet “ja, men”: ja til markedet, men med tydelige etiske og sosiale rammer. Amen.
I FORHOLD TIL SOSIALISME
Kristendemokratiet deler sosialismens mål om sosial rettferdighet og vern av svake, men forankrer dette i kristen etikk, subsidiaritet, sivilsamfunn og regulert markedsøkonomi med privat eiendomsrett. Sosialismens materialisme og klassekamp som søker likhet gjennom kollektivt/statlig eierskap og sterkere økonomisk styring, ofte i et sekulært rammeverk, burde vært plassert på historiens søppelhaug for mange tiår siden.
I FORHOLD TIL ØKOLOGISME
Kristendemokratiet og økologismen deler vekt på bærekraft/forvaltertanke og sosial rettferdighet, men førstnevnte forankrer også dette i kristen etikk og verdensbilde. Økologismen derimot bygger på økologisk systemtenkning og har tydelig en vekstskepsis. Økologismen har nå infisert, ja invadert, de fleste partier på Stortinget i den grad at det ikke lenger handler om bare godt forvalterskap av naturen, men heller aktiv nedbygging og tilbaketrekking i den tro at urørt natur klarer seg best alene. Det gjør den ikke.
Her må ikke KrF miste fotfestet og skli bort fra sitt kristne utgangspunkt: Aktiv utnyttelse og forvaltning av jordens ressurser til menneskenes beste er godt – både for samfunnet og naturen.
Naturen står ikke over menneskene, men mennesket står over naturen. Og Gud står over alt. Også den siste setningen om Gud er viktig, for uten Gud har ikke kristendemokratiet det moralske ankerfestet som hele ideologien bygger på.
KRISTELIG FOLKEPARTI
Norske KrF (etablert i 1933) er definitivt et kristendemokratisk parti, men skiller seg likevel fra sine store søsterpartier på kontinentet på flere områder, og har kun hatt observatørstatus i EPP (European People’s Party nettverket) siden 1999.
Hva skoller KrF i forhold til andre europeiske kristendemokratiske partier? La meg peke på fire forhold:
– Mer tilbakeholden EU-linje: foretrekker EØS framfor EU-medlemskap.
– Tydelig bistandsprofil: mål om ca. 1 % av BNI til utvikling.
– Særnorsk familiepolitikk, særlig ved kontantstøtten og skole- og barnehage politikken.
– Markant verdifokus i bioetikk og livssynsspørsmål.
Når disse fire ingrediensene er med i miksen får man den norske versjonen av kristendemokratiet.
KONKLUSJON
Kristendemokratiet er en verdibasert sentrum-høyre ideologi som kombinerer personlig frihet med sosialt ansvar, marked med moral og nærhetsstyring med solidaritet.
KrF’s særpreg er ikke bare hva partiet vil oppnå, men hvordan: gjennom etisk forankrede kompromisser som ivaretar både mennesket og fellesskapet.
Og hvis noen fremdeles er i tvil: Jeg stemmer KrF.
Leave a Reply