At SALT kan forbedre smaksopplevelsen var neppe den viktigste grunnen til at Jesus brukte SALT som metafor i en av sine lignelser om de kristnes oppdrag i verden – årsaken var nok heller saltets evne til å hindre forråtnelse. Salt trenger ikke være “i majoritet” for å bremse nedbrytingen – man trenger bare at saltet er til stede. “Å være salt i verden” er en av flere viktige grunner til at kristne bør være engasjert i politikk. Men er Krf salt nok? “Når saltet mister sin kraft duger det ikke til noe”, sier Jesus.
Krf har mer enn én gang blitt kritisert for nettopp dette – å være for kraftløse, tannløse eller for utydelige til at de fungerer som salt i politikken. Jeg forstår argumentet – og jeg forstår at noen tenker at et kristent parti burde være mer lik de gammeltestamentlige profeter som konfronterte mørket og offentlig eksponerte og irettesatte samfunnets ledere. Men to forhold trekker i motsatt retning:
For det første: I et demokrati har man bare mulighet til å være et alternativ og et korrektiv “på vippen” dersom man er tilstede i politikken. Altså må et kristent parti få inn en eller flere representanter på tinget for at partiet skal fungere som salt og kunne ha noen som helst innvirkning på de politiske prosessene. Et parti uten representanter er en profet som har mistet sin profet-kappe. Det hjelper ikke for et parti å ha saltede standpunkter dersom ingen representanter kan avgi sin salte stemme når det er forhandlinger og voteringer. Dersom et parti blir så smalt og så salt at de ikke får nok stemmer til å komme over sperregrensen, da er saltbøssa ikke lenger tilstede; saltet er fjernet fra politikken. Og det er like ille som om saltet har mistet sin kraft.
For det andre: Kristne (og alle andre borgere med stemmerett) bør øve seg i å forstå at politikk i et demokrati er kompromissets kunst. Dette inkluderer både kompromisser mellom de ulike partiene – men også internt i alle partiene. Det er gjennom forhandlinger, kompromisser og politisk “hestehandel” at lover og politiske beslutninger blir tatt eller når partienes plattformer og partiprogram skal utformes. Også små protest-partier som er snare til å påpeke de større partienes kompromisser og ryggesløshet har bagasjen sin full av egne kompromisser. Kun diktaturer kortslutter slike prosesser. Krf har ofte kompromittert mot sitt program – men som regel er det gjort for å få gjennomslag for en annen sak man mener er viktigere. Det kalles godt politisk håndverk.
I vårt “samfunn med Gud” bør vi ha som mål å motarbeide alle våre tendenser til kompromiss, hykleri og “ta hensyn til Guds Ord mer enn til andres meninger”. Vi må være enfoldige og rene som duer i vår gudsdykelse.
Men i et “samfunn med borgere av alle slag” som styres demokratisk bør vi ha som som mål å omfavne kloke kompromisser og være villige til å gå på akkord med våre overbevisninger. De beste kristne politikere er listige som slanger i det politiske spillet, og får derfor maksimal påvirkning ut av mengden salt som de representerer.
Konklusjon:
Stem Krf – bli med på å sikre at vi har en kristen stemme i Stortinget også etter valget. Hvis ikke så har vi fjernet hele saltbøssa fra kjødet på Løvebakken- og forråtnelsen vil skyte fart enda mer. Krf er mer enn salt nok!
Leave a Reply