Rus

I min store slekt har flere omgjengelige og godt likte slektninger hatt store rusproblemer. Min bestefar Karl Reme forklarte meg en gang at det kunne se ut som en svakhet i slekten – denne tendensen til å ligge under for flaska. Full klaff eller feil forklaring – jeg bestemte meg uansett for totalavhold. Jeg tør ikke leke med ildvannet fordi jeg ikke vet om mitt livshjul vil settes i brann av det.

Bestefar pekte på slektens svakheter. Høyresiden pleier å minne om individets frihet og ansvar. Sosialistene hyler om statens ansvar for systemets ofre, og enkelte kristne tenker at djevelen alene har skylden.

Uansett hva som er årsaken(e), så er rusproblematikken hjerteskjærende vond for både rusmisbrukeren, familien og alle som kommer i berøring med den. Rus er en så destruktiv kraft at saken alltid bør være på den politiske agendaen i et valgår.

La meg derfor minne om litt statistikk, litt historikk og avslutte med litt politikk.

LITT STATISTIKK

– Folkehelseinstituttet (FHI) mener 5-8% av befolkningen (mellom 175.00-350.000) har alkoholavhengighet eller et skadelig høyt forbruk. Helsedirektoratet anslår et enda høyere tall: 375.000.

– Foreningen Av-og-til sier at omtrent 10 % av den voksne befolkningen drikker på en måte som kan føre til avhengighet.

– Ca. 90 000 barn, eller omtrent 8,3 % av alle barn under 18 år, har minst én forelder som misbruker alkohol (FHI)

– 2023–2024: Rekordhøye overdose­tall (363 i 2023), spesielt grunnet syntetiske opioider.

Rus er et av de største samfunnsproblemene Norge har, og er en hovedårsak til statens skyhøye helse- og sosialkostnader.

LITT HISTORIKK

Alkoholrus møter vi første gang i Bibelen da Noa etter syndefloden blir den første vindruedyrker. Han brygger vin, blir full og kler seg naken. Sønnen Kam ser sin pappa avkledd, mens brødrene Sem og Jafet går baklengs inn i teltet og dekker til sin nakne far. En pinlig og skamfull affære. Noa forbanner Kam og hans etterkommere fordi han så sin far naken. Fortellingen og moralen er ikke så lett tilgjengelig for oss som ikke forstår kulturen den gang, men hendelsen resulterer i den første slektsforbannelse i Bibelen – enten den var fortjent eller ikke.

Den neste ubehagelige vinhistorien omhandler Abrahams nevø, Lot, og hans to døtre som nok tror at de er de eneste gjenlevende på jorden etter at Sodoma og Gomora er tilintetgjort av ild fra himmelen. I fjellhulen de flyktet til skjenker døtrene sin far Lot full, og ligger med han (incest) hver sin natt for å “bevare slekten etter vår far”. Man mistenker at den seksualiserte, normløse kulturen i Sodoma må ha påvirket både døtrene og Lot kraftig. De to guttebarna som blir unnfanget ble etterhvert stamfedre for moabittene og amorittene som senere ble erkefiender av Israel.

Lots onkel, Abraham, derimot, hadde bedre erfaringer med vinen. Han fikk brød og vin av en ukjent prest for den Høyeste Gud, Melkisedek. Abraham tok i mot vinen som en velsignelse og drakk den for å ære Gud og feire seieren.

I det nye testamente er døperen Johannes en totalavholdsmann, mens Jesus beskyldes for å være en vindrikker og storeter. Paulus anbefaler Timoteus å drikke litt vin for sine jevnlige magesmerter, mens han advarer efeserne mot å drikke for mye – det fører bare til utskeielser. Til galaterne nevner han drukkenskap som en av “kjødets gjerninger”.

I Norge var øl og mjød viktig i vikingenes festkultur, og i middelalderen var øl dagligdrikk – også for barna. Det var tryggere å drikke enn vann, og klostrene hjalp til med bryggingen. Men på 1500-tallet kom brennevinen via Hansa-handelen: først til medisinsk bruk og deretter som nytelsesdrikk og rusmiddel. Forbruket økte drastisk på 1600-tallet og blir et uhåndterlig samfunnsproblem på 1700-tallet. Tidlig på 1800-tallet topper vi konsumet i Europa med 13 liter ren alkohol per år per voksen. Siste halvdel av århundret våkner kristenfolket og avholdssaken får vind i seilene. Avholdsfolket blir landets fremste forkjempere mot fattigdom, vold og sosial nød.

Under 1. verdenskrig innføres totalforbud på brennevin. Og i mellomkrigstiden får vi Forbudstiden da både brennevin og vin en tid blir forbudt. Men en folkeavstemning i 1926 fjerner forbudet, og Vinmonopolet tar over salget utover 30-tallet. I etterkrigstiden går arbeiderklassen fra øl til mer vin og brennevin, og avholdsbevegelsen taper terreng.

Det er mye debatt om liberalisering på 70- og 80-tallet, men fortsatt høye avgifter. Det blir mindre ungdomsfyll, og mer vin og «kontinental» drikking blant voksne.

Samtidig introduserer hippiebevegelsen cannabis og heroin. Narkotika hadde i hovedsak vært brukt medisinsk (opium og morfin) siden tidlig 1800-tallet, men nå sprer narkotika seg raskt i ungdomskulturen. Narkotika-krisen på 80-tallet med økt kriminalitet, sprøytemisbruk og overdosedødsfall gjør at blant annet metadonbehandling utprøves i et begrenset omfang.

På 90-tallet har vi et av Europas høyeste overdose-tall per innbygger. Og utover 2000-tallet kommer nye stoffer på markedet. Liberaliseringsdebatten blusser også opp. Avkriminalisering, sprøyterom, LAR og metadon innføres.

LITT POLITIKK

Hva er situasjonen nå?

Rusreformutvalget (2018-2021) foreslår avkriminalisering av bruk og besittelse av narkotika, men blir møtt med stor politisk splittelse. Reformen stoppes i 2021 med en ganske forvirrende “blokk” på hver side:

Disse partiene var for reformen: Høyre, SV, Rødt, MDG, Venstre.

Disse partiene stemte mot: Krf, Frp, Sp og Ap.

Så dersom ruspolitikk er viktig for deg, bør du stemme Krf, Frp, Sp eller Ap. Men særlig har Krf en god rusmiddel-politikk, fordi de anerkjenner den viktige og gode jobben som de kristne rehabiliteringstilbudene representerer. Kristen rusomsorg er i en særklasse.

LITT ETIKK

To av mine slektninger fikk hjelp til å komme ut av rusmisbruket sitt i voksen alder: en fikk hjelp på AA (som er et sekulært tilbud, men som likevel bygger på en filosofi sterkt preget av kristendom), og den andre fikk hjelp av Evangeliesenteret.

Det beste utgangspunkt for å befri rusmisbrukeren fra alkohol og narkotika er nemlig et kristent menneskesyn som balanserer menneskets verdi, forståelse for syndens konsekvenser, tro på individets frihet og ansvar, og omsorgen for de som “ikke klarte det”. Ingenting kan bedre hjelpe en misbruker enn både å bli møtt med nåde og sannhet, og kombinere dette med profesjonell hjelp.

Det beste utgangspunkt for å bekjempe rusmisbruket som samfunnsproblem er et å forstå kjernen i problemet: Kjernen i problemet er synd. Å drikke litt alkoholholdig drikke er ikke synd. Men å ruse seg er å synde – enten det er med alkohol, tabletter/medisin eller narkotika.

Synd kan ikke møtes med ettergivenhet, legalisering eller bare erstattes av en annen synd (metadon). Synd i samfunnet må bekjempes med like stor besluttsomhet som vi bekjemper kreft i en kropp. Vi gir ikke opp før hver eneste rest av kreft er borte.

Ingen manøvrerer bedre i et komplekst landskap som ruspolitikken enn politikere som har et kristent indre kompass.